Ordliste over domstolstermer

pexels-foto-tranebær-myr-boardwalk-avlingTillatt:  Et begrep som brukes for å beskrive bevis som kan vurderes av en jury eller en dommer i sivile saker og straffesaker.

stadfestet: Lagmannsretten har konkludert med at underrettens avgjørelse er korrekt og blir stående slik den ble avsagt av underretten.

Supplerende jurymedlem: Et jurymedlem som velges på samme måte som et ordinært jurymedlem, og som hører alle bevisene, men som ikke bidrar til å avgjøre saken med mindre han eller hun blir bedt om å erstatte et ordinært jurymedlem.

Anke: En anmodning som fremsettes etter en rettssak av en part som har tapt på ett eller flere punkter. En høyere rettsinstans gjennomgår saken for å avgjøre om det ble begått en rettsvillfarelse under rettssaken.

Tiltalebeslutning: Rettsmøtet der den tiltalte formelt blir siktet for en forbrytelse og erklærer seg skyldig eller ikke skyldig.

Kausjon: Et pengebeløp som noen ganger pålegges av retten for å sikre at den tiltalte møter til fremtidige rettsmøter. En tiltalt som er varetektsfengslet, må betale kausjon for å bli løslatt. Kausjon kan stilles enten i retten eller i fengselet.

Benkerettssak: En rettssak uten jury, der dommeren fungerer som faktasetter.

Sammendrag: En skriftlig redegjørelse som legges frem i en rettssak eller ankesak, og som forklarer den ene partens juridiske og faktiske argumenter.

Bror/søster: Når advokater snakker til retten, omtaler de ofte motpartens advokat som "min bror" eller "min søster". Advokatene er ikke i slekt med hverandre, men de bruker denne referansen fordi de blir sett på som brødre i loven.

Bevisbyrde: Plikten til å bevise omstridte fakta. I straffesaker må staten bevise tiltaltes skyld utover enhver rimelig tvil.

Avdelingene: Kontorene til en dommer og hans/hennes stab.

Veiledning av juryen: Når alle bevisene og argumentene i en sak er lagt frem, instruerer dommeren juryen om hvordan de skal anvende bevisene de har hørt under rettssaken, i forhold til de rettslige elementene i hver av de tiltalte forbrytelsene.

Rettssekretær: En tjenestemann i domstolen som fører tilsyn med de administrative funksjonene. Saksbehandleren administrerer saksflyten gjennom domstolen.

Klage: En skriftlig erklæring som innleder en sak. Den beskriver kravene mot saksøkte.

Samtidig soning: Fengselsstraff for to eller flere lovbrudd som skal sones samtidig, i stedet for etter hverandre.

Konsekutiv straff: Fengselsstraff for to eller flere lovbrudd som skal sones etter hverandre, eller etter hverandre. Utsettelse: En utsettelse av en sak som er berammet til rettssak eller høring til en senere dato.

Domfellelse: En dom der en tiltalt i en straffesak dømmes skyldig.

Prosessfullmektig: Et begrep som brukes om advokater i en sak. En annen definisjon er å gi juridisk rådgivning.

Domstol: Den offentlige instansen som er autorisert til å løse juridiske tvister. Dommere bruker noen ganger "domstol" om seg selv i tredje person.

Rettsreferent: En person som skriver ned ordrett hva som blir sagt i retten. Rettsskriveren bruker vanligvis en stenografmaskin eller en lydopptaksmaskin til å produsere en utskrift av forhandlingene.

Mislighold: En saksøkts unnlatelse av å møte til en påkrevd rettssak.

Tiltalte: En person som formelt er siktet for en forbrytelse.

Utlevering av bevis: fremleggelse av bevis før rettssaken.

Saksliste: En kronologisk logg som inneholder hele historikken til hver enkelt sak.

Bevis: Informasjon som legges frem i vitneforklaringer eller dokumenter for den som skal avgjøre fakta (dommer eller jury) i den enkelte sak.

Frifinnende bevis: Bevis som indikerer at en tiltalt ikke har begått forbrytelsen.

Ex Parte: En sak som bringes inn for retten av kun én part, uten at den andre parten varsles eller utfordres.

Grov forbrytelse: En forbrytelse som kan straffes med fengsel i flere år.

Storjury: En gruppe på 23 personer som hører bevis fremlagt av en aktor for å avgjøre om det skal utstedes en formell tiltale i en straffesak.

Habeas corpus: En habeas corpus-begjæring er en rettslig kjennelse som tvinger rettshåndhevende myndigheter til å fremstille en fange de holder i varetekt, og til å begrunne hvorfor fangen fortsatt holdes innesperret.

Hørselsutsagn: Bevis som legges frem av et vitne som ikke har sett eller hørt den aktuelle hendelsen, men som har hørt om den fra noen andre. Høresagn er ikke tillatt som bevis i en rettssak.

Anklage: Prosessen med å trekke et vitnes forklaring i tvil.

For lukkede dører: Gjennomgang av bevis med retten i enerom, utenfor juryens og offentlighetens nærvær.

Belastende bevis: Bevis som indikerer at den tiltalte har begått en forbrytelse.

Tiltalebeslutning: Den formelle tiltalen som utstedes av en storjury, og som fastslår at det foreligger nok bevis for at den tiltalte har begått en forbrytelse til å rettferdiggjøre en rettssak. Den brukes først og fremst i forbindelse med forbrytelser.

Dommer: En tjenestemann i rettsvesenet som har myndighet til å avgjøre rettssaker som er brakt inn for domstolen.

Jurisdiksjon: En domstols juridiske myndighet til å behandle og avgjøre en bestemt type saker. Det er et synonym for verneting, som betyr det geografiske området der en domstol har territoriell jurisdiksjon til å avgjøre saker.

Jury: Den gruppen personer som er valgt ut for å høre bevisene i en rettssak og avsi en kjennelse om faktiske forhold.

Instrukser til juryen: En dommers instruksjoner til juryen før de begynner sine rådslagninger. Dommeren instruerer juryen om de faktiske spørsmålene de skal besvare, og hvilke rettsregler de skal anvende.

Forseelse: En forbrytelse som kan straffes med bøter eller fengsel i høyst 2 1/2 år.

Feilaktig rettssak: En ugyldig rettssak som skyldes en grunnleggende feil. Når en rettssak erklæres ugyldig, må rettssaken starte på nytt med utvelgelse av en ny jury.

Begjæring: En anmodning fra en advokat til retten om å få en avgjørelse i et spørsmål knyttet til saken.

Begjæring in limine: En begjæring før rettssaken som ber retten om å forby motparten å legge frem eller til og med henvise til bevis om forhold som sies å være så skadelige at ingen tiltak fra rettens side kan forhindre at juryen blir påvirket på en utilbørlig måte.

Innsigelse: En advokat kommer med en innsigelse når han eller hun mener at motpartens advokat har brutt en bevisregel. Dommeren må ta stilling til innsigelsen umiddelbart og enten avvise den eller ta den til følge.

Avvist: Når en innvending blir avvist, har dommeren fastslått at innvendingen var ugyldig. Spørsmålet kan opprettholdes, og vitnet må svare på spørsmålet.

Forhåndskonferanse før rettssaken: Det rettsmøtet der aktor og forsvarer rapporterer status i saken til retten.

Prøveløslatelse: Den tiltalte settes under tilsyn av en tilsynsfører og må oppfylle visse vilkår som er fastsatt av retten i en bestemt periode.

Tilsynsbetjent: Tilsynsbetjentens oppgaver omfatter blant annet å gjennomføre dommeravhør, utarbeide dommeravhørsprotokoller for domfelte og føre tilsyn med løslatte tiltalte.

Pro Se: Å representere seg selv. Å opptre som sin egen advokat.

Å straffeforfølge: Å anklage noen for en forbrytelse.

Aktor/assisterende statsadvokat fører straffesaker på vegne av staten.

Oppreisning: I noen tilfeller kan dommeren dømme den tiltalte til å betale de utgiftene offeret kan ha hatt som følge av forbrytelsen. Bistandsadvokater er tilgjengelige for å hjelpe til med å dokumentere tapene.

Anbefalinger om straffeutmåling: Når en tiltalt har erklært seg skyldig eller er funnet skyldig etter en rettssak, vil dommeren vurdere (men er ikke forpliktet til å godta) anbefalingene fra aktor, forsvarsadvokat og offeret og/eller familien gjennom offeruttalelser.

Sequester: For å skille.

Vedtekt: En lov vedtatt av den lovgivende forsamling

Foreldelsesfrist: Tidsrammen for når straffeforfølgelse må begynne. Fristen kan variere avhengig av hvilken forbrytelse som er siktet.

Tas til følge: Når en innvending tas til følge, har dommeren fastslått at det er en gyldig innvending. Det betyr at spørsmålet var utilbørlig i henhold til bevisreglene. Vitnet kan ikke svare på spørsmålet.

Stevning/innkalling: En rettskjennelse som krever at en person møter i retten. Unnlatelse av å møte opp i henhold til en rettskjennelse anses som forakt for retten.

Vitneforklaring: Bevis som presenteres muntlig av et vitne i en rettssak eller for en storjury.

Utskrift: Et ordrett referat av det som ble sagt under en rettssak eller i en storjury.

Verneting: Det geografiske området der en domstol har jurisdiksjon. En endring av verneting er en overføring av en sak fra én rettskrets til en annen.

Dom: Avgjørelsen fra en jury eller en dommer som avgjør om den tiltalte er skyldig eller ikke skyldig i den tiltalte forbrytelsen.

Voir Dire: Prosess for utvelgelse av jurymedlemmer som består i å stille individuelle spørsmål til potensielle jurymedlemmer for å fastslå deres kvalifikasjoner og finne ut om det er grunnlag for en innsigelse.

Ransakingsordre: Rettslig tillatelse for polititjenestemenn til å foreta en ransaking eller arrestasjon.

Vitne: En person som er innkalt av en av partene i en rettssak for å avgi forklaring for retten eller juryen.